Uke 5

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt rundt hva som ble gjennomgått i forelesningene i STR450 - Subjektiv risiko denne uken. Jeg kan starte med forelesningen "Bedømmings- og beslutningstaking". Her lærte vi om prospective theory, som er et eksempel på en deskriptiv beslutningmodell. I en deskriptiv beslutningsmodell anerkjenner man at informasjon kan være en mangelvare, og prøver å beskrive hvordan beslutninger foregår i virkeligheten. Prospective theory kan minne om expected utility modellen (Expected Utility Theory), men skiller seg ut ved at verdien av et utfall i expected utility teorien byttes ut mot en subjektiv verdi av utfallet. Den subjektive verdien kan påvirkes, og avhenger blant annet av hvordan situasjonen blir formulert for oss. Et interessant funn i prospective theory, er at risikovilligheten oppjusteres når vi er i en tapssituasjon, og at vi blir risikoaverse når vi står overfor en gevinstsituasjon. Vi hater å tape, og dermed blir vi opptatt av å vinne tilbake det vi har tapt når en investering har gått dårlig. Har vi vunnet på investeringen, vil vi derimot sikre oss at vi får en gevinst og selger for å få en vinner. Bakgrunnen for dette er at vi bruker kjøpsprisen som et referansepunkt når investeringen evalueres.
Skal vi opptre mer rasjonelt, kan vi ut fra prospective theory ta med oss at man bør fokusere på fremtidsutsiktene til investeringen, fremfor hva verdien er akkurat nå. Hvis man for eksempel har aksjer med dårlige fremtidsutsikter, kan det være lurt å selge, og godta et tap. Om aksjen fortsetter å synke i verdi, vil man dermed begrense tapet.

I forelesningen "Hvordan vurderes sannsynligheter og risiko i hverdagen" lærte vi at tenkning kan deles opp i to hovedkategorier; system 1-tenkning og system 2-tenkning. System 1-tenkning går raskt og automatisk og er det første svaret som popper opp når man står overfor et problem. System 2-tenkning er en mer langsom og kontrollert måte å tenke på, som er innsatskrevende og bruker logikk.

Hjernen er bygget opp slik at den ønsker å finne en løsning med minst mulig innsats. Verden inneholder store mengder informasjon, og hjernen har hverken tid eller kapasitet til å behandle all informasjonen. Vi ønsker gjerne at beslutninger skal gå raskt, og dermed er det funksjonelt at en del av hjernen går automatisk.
Jeg har selv ikke tenkt over dette tidligere, men nå som jeg har hørt det, virker det logisk at det er sånn det fungerer.

I forelesningen ble vi presentert for et eksempel kalt "A bat and a ball". Vi får vite at en ball og et balltre til sammen koster $1.10. Balltreet koster en dollar mer enn ballen. Hva koster ballen?Meningen her var å svare så fort man kunne. Det første som poppet opp i hodet mitt var, som for flere andre, 10 cents. Men før jeg rakk å svare, skjønte jeg at $1 for balltreet ville gi en pris på ballen lik 0. Derfor klarte jeg ikke å svare fort, men begynte å tenke. I ettertid forstår jeg at jeg satte igang system 2-tenkning.

Et interessant aspekt ved system 1-tenkning, er at svaret som først popper opp ofte er et rimelig godt svar. Fra eksempelet med "A bat and a ball", er ikke 10 cents et håpløst svar. Det er ikke så langt unna 5 cents.
Når man vokser opp hører man gjerne at hvis man står mellom to valg og er usikker, kan det være lurt å velge førsteinntrykket. Utifra forelesningen på torsdag vet vi at førsteinntrykket stammer fra system 1-tenkning, som er mer basert på følelser og mentale snarveier. Hvis man etter å ha tenkt igjennom begge valgmulighetene nøye, og fortsatt er usikker, kan førsteinttrykket være et fornuftig valg. Svaret man får fra system 1-tenkning er ofte i nærheten av noe fornuftig. Automatisk bruker system 1-tenkning assosiasjoner og underbevisstheten til å komme fram til et svar/valg, og det kan være hensiktsmessig ved mangelfull eller kompleks informasjon

Det jeg må jobbe mer med, er følelsers påvirkning på beslutningstaking fra tirsdagsforelesningen. Å være klar over hvordan følelser kan virke inn på forskjellige situasjoner, for eksempel at negativ stemning og detaljert oppmerksomhet kan redusere vanlige bedømmingsfeil, tror jeg kan være nyttig.