Illusjon

Denne uken var temaet usikkerhet, tilfeldigheter og kognitive illusjoner, og i den forbindelse hadde vi besøk av Peter Ayton fra City University, London. Ayton holdt en underholdende forelesning, der han innledet med å vise oss flere optiske illusjoner. Blant annet fikk vi se dette bildet. Spørsmålet er: "Er de horisontale linjene rette eller skjeve?"

Bildet er hentet fra
sharpbrains.com

Linjene er faktisk rette, og parallelle, selv om det ikke ser sånn ut. Det vertikale sikksakk-mønsteret forstyrrer vår oppfatning av de horisontale linjene.

Selv når jeg vet at linjene er rette, virker det fortsatt som om det er helning på linjene. Det er utrolig vanskelig å skille forstyrrelsen fra det vertikale sikksakk-mønsteret, fra mitt inntrykk av linjene. Lurer på om noen klarer det?

Bildet er hentet fra
all-about-psychology.com

En interessant egenskap ved kognitive illusjoner er at mennesker ønsker å se og forstå dem. Hvis man ikke ser dem blir man skuffet, og mønstrer bildet for å finne en skjult gjenstand. Om man deretter klarer å se gjenstanden blir man oppstemt.
Det er fascinerende hvordan hjernen jobber for å sette uklare bilder man ser, i sammenheng med lignende synsinntrykk fra tidligere.





Heuristikker var også et tema for forelesningen. Heuristikker er mentale snarveier eller tommelfingerregler som brukes til å utføre vurderinger og beslutninger. Bruk av heuristikker er til nytte når man trenger å gjøre beslutninger basert på begrenset informasjon. En mye brukt heuristikk er tilgjengelighetsheuristikk, det vil si hvor lett eksemplene er mentalt tilgjengelig. Eksempler som er enkle å komme på, vil oppleves som mer sannsynlig. Hva tror du er mest sannsynlig, å dø av et angrep fra en hai, eller å dø i hjemmet. Mange tenker på hva man hører i mediene og merker seg at de har hørt om angrep fra hai på nyhetene. Angrep fra hai blir rapportert på bakgrunn av at det er mer oppmerksomhetsvekkende, og inneholder mer drama enn et dødsfall i hjemmet. I tillegg lages det naturprogrammer som viser hvor farlige haier kan være, og ved bruk av tilgjengelighet i minnet tenker man at angrep fra hai har høyere sannsynlighet enn det egentlig har. Sannheten er at det er mange flere som dør av ulykker i hjemmet, men det er mindre synlig gjennom mediene.

Et annet eksempel er representativitetsheuristikk. Da vurderer man sannsynligheten på grunnlag av hvor representativt noe er i forhold til noe annet. Eller med andre ord, man tillegger egenskaper til det man skal vurdere,  på bakgrunn av hva man forbinder som mest typisk for vurderingsobjektet. Et eksempel er Edvard, som vokste opp i en familie der alle røyket, og faren hans var eier av et tobakkselskap. I det siste hadde Edvard hostet en del. Hva er mest sannsynlig: 1) Edvard er saksbehandler eller 2) Edvard er saksbehandler og røyker? Flere vil tenke at 2) er riktig med tanke på miljøet Edvard har vokst opp i. Likevel er det umulig at 2) er mer sannsynlig enn 1), ettersom alternativ 1) også vil fange opp alternativ 2).
Et annet eksempel er:
I en by finnes det to sykehus. På det største sykehuset blir det født ca. 45 barn hver dag, mens det på det minste sykehuset blir født ca. 15 barn hver dag. Over en periode på et år, ble det på hvert sykehus registrert hvor mange dager der det ble født mer enn 60% gutter. Hvilket sykehus tror du registrerte flest slike dager?
Det største sykehuset, det minste sykehuset eller omtrent det samme?
Flere tenker at hvilket kjønn barnet blir, mest sannsynlig er uavhengig av hvor det fødes, og tenker at det er like sannsynlig å registrere 60% gutter en dag, på det største sykehuset som på det minste sykehuset. En ting man overser da, er at når et barn blir født vil det påvirke kjønnsbalansen i større grad ved en liten utvalgsstørrelse (det minste sykehuset), enn ved en større utvalgsstørrelse (det største sykehuset). Det vil si at det er størst sannsynlighet for at det minste sykehuset registrerte flest dager, der det ble født mer enn 60% gutter.
En systematisk skjevhet ved representativitetsheuristikk er at man overser sannsynlighetsgrunnlaget. Det kan derfor være lurt å merke seg f.eks. utvalgsstørrelse når man skal vurdere hva som er mest sannsynlig, og ikke blindt vektlegge hva som vil være typisk for vurderingsobjektet.

Det er litt merkelig at hjernen forbinder egenskaper til det som skal klassifiseres, ut i fra hva vi assosierer som typisk. Det virker som man føler man har gjort en bedre bedømmelse ved å spesifisere egenskapene til det man skal vurdere mest mulig konsist. Hvis Edvard røyker, føler vi at vi at det må spesifiseres i tillegg til at han er saksbehandler.
Det finnes flere typer heuristikker, men tilgjengelighets- og representativitetsheuristikk regnes ofte som de mest utbredte. Heuristikker fører som sagt med seg noen systematiske skjevheter, men de inneholder ofte mye rett også. Med tanke på alle bedømmelsene man må gjøre, er det praktisk at vi har mentale hjelpemidler for å komme frem til bedømmelser raskest mulig.